thecelebration

Foto_privat

I går dro jeg og pappa til Oslo. Videre gikk vi rett opp til kreftforeningens lokale. Her ble jeg møtt av en hel gjeng herlige mennesker som tok utrolig godt i mot oss. Vi fikk mat og smoothie fra Deli de luca samt masse frukt, kaffe, kaker og annet godt. Jeg ble ganske fort kastet inn i gamet, og måtte velge klær jeg skulle ha på. Så var det rett i sminkestolen for å bli fikset litt på. Deretter tok nervene litt overhånd så jeg måtte ta meg noen lange ti minutter og bare roe meg litt før vi var i full gang med filmingen. Og fant ganske fort ut av nervene var bortkastet for det var ikke skummelt i det hele tatt, heller veldig fint. 

På filmen snakket jeg om tiden mamma var syk, tiden etter og mine taker rundt det, og om drømmer jeg hadde da jeg var liten som ikke ville gå i oppfyllelse nå. Samt mange andre ting rundt dette, inkludert det at livet ikke alltid går slik en hadde tenkt, og at det da er viktig å ha en Plan B. 

Må bare legge til at det var SINNSYKT VARMT i de "spot lighthene" Jeg var helt sikker på at jeg skulle svime av!

hahah, bra vi følger med!

Dette er en julekampanje så filmen vil dere sikkert se mye til rundt juletider (november/ desember) på Tv2.

Ellers gjør kreftforeningen virkelig en fantastisk jobb- ord er ikke store nok. Jeg er evig takknemlig for at jeg kan være med å hjelpe og støtte kreftsaken etter alt dere har gjort for oss!

Foto_ privat

Foto_privat

Foto_ Privat

Har enda ikke fått bildene fra Nadia, men her er noen flere bilder fra kvelden:

hahahah - "I like big butts and i can not lie" .. døør

På lørdag var omtrent hele danse klassen samlet hos Ester. Her ble vi servert cupcakes, godteri, mexicansk mat, samt masse annet godt. Vi sang, danset og hadde diverse leker, så det var tjo og hei hele kvelden. Hadde det rett og slett helt knall. Gleder meg helt villt til å tilbringe masse tid med disse menneskene fremover, har virkelig de beste klassekameratene jeg noen gang kunne forestilt meg, de er bare helt fantastiske hver og en. Det var rett og slett en konge kveld, som jeg gleder meg masse til å gjenta! .. Dere er de beste! 

Dette er bare noen av bildene, flere (litt/- mye gøyere bilder) kommer senere når vår alles kjære Nadia har fått lagt dem ut! 

hahaha, ler så godt hver gang jeg ser dette bildet av Benedicte! åå, du er vell skjønn


De deilige cupcakes'a, mm






Thale døde da Ester viste henne et bilde av en kjekk kamerat


Da det gikk mere mot kvelden/ natta kjente jeg virkelig at jeg lengtet etter senga ... 

> Hva gjorde dere i går?

I går på vei hjem fra skolen sovnet jeg på bussen og da jeg våknet var det første som slo meg at jeg skulle starte en dansegruppe for de mindre jentene i Filadelfia. Jeg hadde aldri tenkt tanken før, men fikk det plutselig veldig sterkt for meg at dette skulle jeg gjøre. På bare noen timer fikset jeg det med Filadelfia, snakket med Ungdomspastoren, fikk det ut på siden deres, fikk med meg ei venninne til å lede, dro ned på Filadelfia og fikk med meg kjempe mange ivrige jenter fra 7- 9 klasse i gruppa. Så nå gjenstår det bare å komme i gang. 

Sela er navnet på Dansegruppa

Foto_weheartit - redigering_meg

Når du gir alt av deg selv til en person og vedkomne misbruker det, er ikke følelsen du sitter igjen med noe jeg unner selv min verste fiende. Og jeg merker nå at jeg er ferdig med å prøve/ jakte, jeg er ferdig med å stole på folk uten at de har fortjent min tillit. Det ender bare i sorg like vel. Derfor har jeg bestemt meg for å dedikere meg selv til meg selv, (for now).

Et lite tips til dere der ute som er så heldige og ikke ha blitt ordentlig såra før - Tenk NØYE gjennom hvem du menger deg med og hvem du utvikler følelser for, og dette helst før det går så langt at du er stuck. På denne måten kan du være forberedt på å komme deg ut av det før det utvikler seg til noe mere. Stol hundre prosent på vedkomne og lær deg å kjenne personen ordentlig ved å utvikle et godt vennskap for så å la tiden vise om det skal bli noe mere. 

Nå er jeg så trøtt at jeg er på randen til å svime av. Night :-)

Hva ville du gjort om du viste at du ikke kunne feile? Hvis du kunne gjort hva som helst i hele verden og vite at du ville klart det. Vunnet. Jeg har faktisk fundert veldig mye på dette, og kommet frem til at det er så utrolig mye jeg skulle gjort, som å være med i so you think you can dance eller gå på vannet, eller hoppe fra en høøy klippe å fly. Åh, er så mye.

> Hva ville du gjort om du kunne gjort hva som helst og vite at du ikke kunne feile?

Foto_privat

Friends will come and friends will go, the seasons change and it will show. I will age and so will you, but our friendship will stay, strong and true. There's nothing as nice as someone who shares, your laughter, your secrets, your wishes and cares. Someone who's there through your good times and tears, who stays by your side as your friend through the years ♥

Foto_privat - i forbindelse med forrige innlegg

Her er dagens visdomsord fra meg: 
"Om du tar valg i livet du ikke kan stå for- da vet du at det ikke er riktig!"     

    Foto_privat

Noe som virkelig går meg på nervene er folk som løper rundt og tror de er kongen på haugen mens de innbiller seg at alt de sier og gjør bare angår dem selv, uten å ofre en eneste tanke på dem rundt. Eller om de så er så heldige å ha noe mellom øra og skjønner at ting de sier og gjør faktisk går utover andre, og da like vel velger å tråkke på folk som om de ikke skulle vært noe.. åh GUD så sinna jeg blir. 

Når folk VET de har driti på leggen og da personen de har latt det gå utover kontakter vedkomne for å snakke ut og fikse opp i ting og de da neker fordi de vet hva de har gjort og ikke vil bli konfrontert. I've got one word: Feigt! 

Folk som ikke eier respekt for andre får virkelig ingen stjerner i hatten hos meg altså...
 - Ciao

 
Foto_privat

   
  Foto_privat

    
    Foto_privat

   
   Foto_privat

  
Foto_privat

Pople always leave - Jeg er sikker på at 90 prosent av dere tenker på payton sawyer i  one tree hill når dere leste det, og det er så klart der jeg har det fra. Det er heller ikke til å skyve under en stol at jeg føler det slik til tider. 

Som dere sikkert vet døde Mamma 14. februar 2010, etter det har stadig flere personer forsvunnet ut av livet mitt skylt: bortgang, flytting, eller bare at vi har glidd fra hverandre. Det er utrolig trist å tenke på. 

Som noen av dere vet har Maiken flyttet til Stavanger igjen nå, pga problemer med barnevernet. Nei, hun er ikke en shitkid som driver med dop, kriminelle handlinger osv, det skyldes andre ting jeg ikke vil gå inn på her, for det er ikke min sak og skrive om. Det kan heller Maiken ta når hun føler for det (noe hun har sagt hun vil gjøre snart) 

Når Maiken først ble innblandet med barnevernet var det veldig uskyldig, hun bodde i kristiansand og var daglig i Mandal så sett bort fra alle nettene jeg pleide å tilbringe der merket jeg ikke så mye forskjell sånn sett. Jeg merket det derimot veldig tydelig på henne personlig, hvordan hun hadde det etter flyttinga, hun ble mere følsom, mistet litt gnisten, og ble mere irritabel, noe som er helt forståelig. Jeg har vært tilstede under så mange samtaler/ krangler/ diskusjoner samt noen "kamper" hvor enten politiet eller barnevernet har tatt hardt i henne. Jeg har sett henne gråte og hørt henne snakke om at hun ikke vil leve mere. Og dere kan vel tenke dere hvor hardt det er for meg som bestevenninne og høre/ se på.

Maiken er en stor del av meg, som min andre halvdel. Vi var ett. Det gikk aldri en dag uten at vi så hverandre. Huset hennes var som mitt andre hjem. Jeg spiste bestandig der, jeg sov der, så filmer der, og bare var der - 24/7. Jeg sitter å gråter mens jeg skriver dette siden svanet er så enormt, men jeg VET at ting vil bli bedre, for det ordner seg alltid til slutt. Og som jeg ser det nå går det rette veien. Jeg personlig tror virkelig Maiken har godt av å få bo litt hos Tanten sin, og få komme seg litt vekk. Selvom jeg vell å merke - savner henne så mye at det gjør fysisk vondt. 

Alle opplever ups and dows i livet, noen er heldigere enn andre, men det ordner seg for det meste alltid. Og som de sier: What doesnt kill you only makes you stronger! Det har hvertfal jeg erfart og selvom jeg ikke er stolt av fortiden min, har jeg lært utrolig mye for ikke å snakke om at jeg har blitt mere voksen og mere livserfaren. 

> Come back to me soon ♥

Som noen av dere sikkert vet så har vår familie vært ganske aktiv i media etter mamma gikk fra oss. Og nå for noen måneder siden fikk vi (som jeg har nevnt tidligere her) besøk av en gjeng fra kreftforreningen som skulle lage ett portrett intervju av oss, som ble sendt i posten til 300 000 støttere. De var seks stykker til sammen som kom helt fra Oslo (?) - det sier litt om hvor profesjonelle folk vi snakker om. Vi ble utrolig godt tatt vare på og behandlet og det var utrolig hyggelig og tilbringe dagen med dem.

> Intervjuet kan dere lese her.

Jeg hadde egentlig feiret bursdagen min da jeg var i leiligheten i kr.sand, men her om dagen fikk jeg besøk av ei venninne fra Haugesud, så vi bestemte oss for å innvitere en venninne og en kompis ut på byen for å feire dagen. Så vi stakk på Jonas B, spiste pizza også stakk vi til parken. Kjempe koselig! 

Hva synes dere om bildene? 

På torsdag kom jeg hjem fra en fantastisk hytte/leilighets tur med masse gode venner. Her tilbrakte vi flere fine dager sammen, og gjorde utrolig masse minneverdige ting jeg kommer til å huske i laang tid. Det ble mange lange dager, sene kvelder og ufroglemmelige øyeblikk. Maiken skulle også egentlig være med men dessverre måtte hun dra til Stavanger så det ble ikke noe, men satser på at hun blir med neste hyttetur! 

Hva synes du om bildene? 

.. CAN'T COMPARE TO THE JOY THAT'S COMING

Foto_privat

Det siste året har bestått av utrolig mange tøffe og traumatiske hendelser. Det har vært masse motgang samt tøffe tider jeg har lurt på om jeg noen gang ville komme meg gjennom. Netter fyldt med redsel, angst, deppresjoner og tårer som aldri sluttet å presse på samt dager jeg ikke ville leve. Men jeg var en fighter og gav aldri opp håpet og drømmen om en bedre dag, og nå er den her. 

Jeg var en fange under angres meninger og oppfatninger om hvordan jeg skulle være, tenke og leve. Jeg var en nikkedukke uten enge meninger, en nikkedukke som aldri sto opp for seg selv og som gjorde alt hun ble bedt om uten å nøle eller tenke seg om to ganger. Jeg hadde kjæreste og venner jeg nå ser tilbake å tenker på som bortkastet. Jeg ofret det kjæreste jeg eide, nemlig familie og ekte venner for folk som behandlet meg som inget annet enn søppel. Jeg måtte daglig finne meg i å bli tråkket på, snakket stygt til og bli sett ned på. Ord som: "du er så stygg" "du er ubrukelig" "gå å skaff deg ett liv" var setninger jeg daglig ble matet med og fremdeles var jeg der, jeg var stuck og kom meg ingen vei. Fordi hjertet mitt lengtet så sårt etter den kjæresten og de vennene jeg en gang hadde, men som forandret seg. Men tiden viste at lengselen var forgjeves for ting ville ikke forandre seg. Jeg måtte komme meg vekk.

Jeg har nå revet meg løs, det tok tid og krevde mye å gi slipp, men jeg har det nå bedre enn noen gang. Jeg har opplevd å se at noen mine gamle venner har forandret seg til det bedre mens andre desverre ikke har vært så heldige. Men jeg ber og håper enda. 

Jeg har klart å bygge opp ett forhold til pappa og mine småsøsken jeg ikke ville byttet mot noe. Jeg har fått verdens beste venner som jeg setter utrolig høyt og som jeg bare beundrer og elsker av hele mitt hjerte. Jeg har begynt å synge ordentlig og jeg finner utrolig mye glede i det, samt dansen enda gir meg en type lykke jeg ikke finner i noe annet. Jeg har også blitt født på ny og bruker masse tid til bønn og lovsang. Samt jeg også har komt inn på en utrolig bra skole i Vågsbygd hvor jeg skal gå på danselinja (ett stred jeg aldri hadde trodd jeg ville klare å komme inn)

Endelig merker jeg hvordan alle de små delene i livet mitt faller sammen og hvordan alt som virket mørkt og trist viser seg å ha skjedd for en grunn. Jeg merker hvordan jeg blir ledet i retninger jeg ikke ante fantes og hvordan livet mitt nå viser seg å bli fantastisk. Med den beste familien, fantastiske venner, en skoleplass hvor jeg daglig kan praktisere alle de tingene jeg elsker mest. Hva mer er det vel å be om? 

Foto_privat

" So hold on, you got to wait for the light
press on, just fight the good fight
because the pain you've been feeling, 
it's just the dark before the morning "

Nå har jeg (Rebekah) bestemt meg for å begynne å blogge igjen siden livet mitt har blitt enormt mye mere intressangt i det siste, så til en forandring har jeg nå faktisk noe å blogge om. 

Foto_privat

STAY TUNED!

The sky is that beautiful old parchment in which the sun and the moon keep their diary.  ~Alfred Kreymborg



Life is full of beauty. Notice it. Notice the bumble bee, the small child, and the smiling faces. Smell the rain, and feel the wind. Live your life to the fullest potential, and fight for your deams. ~ Ashley Smith

Jeg har igrunn aldri hatt noe spesielt lyst il å gifte meg, men jeg tror ikke jeg er den eneste som har endret mening etter dette bryllupet! 

> Nydelig eller hva? 

Flowers are the sweetest things God ever made, 
and forgot to put a soul into.  ~Henry Beecher

Heisannsveisann! Kreativ overskrift eller hva? 
Siden Rebekah påstår at jeg ikke har tid til bloggen fordi jeg er for opptatt av å spise skive med brunost og drikke melk + synes synd på meg selv, skal jeg bevise at hun tar feil og skrive et høyst uintressant innlegg, mohahahah take that one bitch!

Kan jo starte med å fortelle at jeg nettopp har kommet hjem fra Stavanger.
Gidder ikke engang å starte å fortella hva jeg har gjort der fordi det er pinlig lite, har for det meste sittet inne og pumpet røyk LOL kødda.

Jaudagauda, etter en lang busstur hjem fra Stavanger er det godt å være hjemme igjen i mandal, men må innrømme at jeg gleder meg til Rebekah kommer hjem er ikke det samme her uten henne(hadde virkelig ikke lyst å skrive noe så snilt, med tanke på at Rebekah fornærmer meg i omtrent alle sine innlegg, og jeg sitter igjen og gråter i et lite emo hjørne, rart jeg synes synd på meg selv?...)  

Klikke problemer ... alt jeg skreiv klikka og forsvant så nå blei jeg sur, men siden jeg er hyper ler jeg bare - noe som var plagsomt ... gidder ikke skrive mer HADE ! 
.. This is the reason Rebekah tar seg av bloggen vår , åkei?:)

Enjoy the little things in life..
.. for one day you'll look back and realize they were the big things 

I går når jeg skrev innlegget "daglig foto" kom det ganske tydelig frem at jeg synes det var drit å være her i Trøndelag. Men det er ikke sannheten. Det hadde vært en lang dag og det hadde skjedd masse. Så sannheten er at det er utrolig koselig å være her. Tross det at dette er myggenes paradis, at det er lyst både dag og natt. Tross at det ikke finnes en butikk på en milsavstand og tross at det bare er trær, kuer, jorder osv så lang øyet kan se - er det faktisk ganske koselig her. Det er deilig å komme seg litt bort fra lille Mandal, få litt fri fra alle tanker og bekymringer, litt tid til å kunne slappe av med familie og venner.

I går mistet jeg min farfar i lungekreft.
Dette er for øyeblikket ikke noe jeg vil gå mere innpå, siden jeg ikke helt har klart å samle tankene og følelsene mine rundt dette. Men jeg vil komme tilbake til det en gang. 

                                                                            // Bildene er tatt av Odd og Erik //

Nå som jeg sitter fast i trøndelag, har jeg svært lite fornuftige ting å bedrive tiden min med. Så dette betyr at når de andre sitter inne å spiser kaker og drikker kaffe mens de ser på barnetv med småungene sniker jeg meg ut og gjør andre unødvendige ting som å ta bilder, bli bitt av myggen, se inn i vinduene til naboene, plukke gress og spise blåbær som blir modne om 3 uker. Kort fotalt: Dagene går USEDVANELIG tregt her oppe. En annen grunn til dette er sikkert det fakta at værfolkene her oppe ikke tar bort solen om kvelden, de lar den like så godt bare henge der. Dette betyr at det er lyst hele natta. Did you hear me? HELE NATTA!..  Utrolig irriterende, for ikke å snakke om at det ødelegger søvnen min, som faktisk er det eneste nyttige jeg får ut av dagene her - nemlig å sove. 

Poenget mitt er det at siden jeg har såpass lite å bedrive tiden min med her kommer jeg nok til å ta masse bilder og poste dem på bloggen så dere får æren av å kunne se på så lenge dere orker og om dere gidder i det hele tatt. 

I det siste har det vært utrolig dårlig med blogging grunnet diverse ting som at jeg har reist til Oslo på avslutning tur med klassen, for så å dra til Trøndelag hvor jeg har vært i bryllup, og en annen grunn er jo som dere sikkert har jettet allerede - et stykke lat menneske kalt Maiken som ikke gidder å blogge, fordi hun synes det er mye gøyere å spise skiver med brunost og drikke melk mens hun synes synd på seg selv. Mens jeg derimot som har fullt skjema må stadig få fingeren ut av raua og poste noen crappy innlegg nå og da bare for å vise folket at vi enda lever og at bloggen ikke har gått helt i glemmeboka.

Som avslutnings-tur for trinnet drar alle som gidder til Oslo. Her besøker vi diverse museer, og andre kjedelige ting som nasjonalgalleriet, fredssenteret, stortinget, teateret osv.. Alt var som dere sikkert kan tenke dere ekstremt kjedelig, sett bort fra sist nevnte så klart. Teateret var virkelig en opplevelse, her så vi "the produsers" og jeg kan ikke telle på fingrene hvor mange ganger jeg lo gjennom denne forestillingen, jeg lo så jeg grein.

Etter dette gjorde vi masse uintressante ting som å tusle rundt i byen, gi penger til utkledde rikinger, sove, stå opp, ordne oss, spise, ta buss, miste trikken, ta trikken, spise, kjede oss, shoppe, gå. Dere skjønner tegninga? 

Etter masse shopping den siste dagen hentet pappa meg i Oslo i seks tiden ved hotellet og da bar det videre med 8-9 timers kjøring. Vi ankom ikke Trøndelag før 3 tiden og bryllupet startet klokka 12 neste dag. Jett hvem som var trøtt? 

Forresten ta en GOD titt på bildene av Maiken, kanskje lagr dem på pc'n eller hvertfall lagr et digitalt bilde av dem i hue, for så fort Maiken leser dette innlegget vil meste parten (av de få) bildene mest sansynlig forsvinne. 

> Hva synes du om bildene? 

Dette kommer til å bli ett langt og høyst uintressant innlegg så skjønner ikke at jeg gidder begynne en gang, men har ikke noe bedre å gjøre så why not? Jeg kan forresten bare advare dere her og nå - dere vil ikke få noen ting ut av dette, så gå heller å lag noe mat eller se litt på tv, det er mere produktivt!

Anyways til dere noobs som fremdeles leser  - På lørdag var det meningen at meg og Maiken skulle dra på grillfest til en kompis, da plutselig eksamensfesten dukket opp og Maiken fant ut at "weheey, vi går heller der!" Jeg personlig er veldig kjent med mislykkede strandfester som bestandig ender opp med at vi er seks stk. drita sutreunger igjen som depper over hvilken bortkastet kveld dette ble. Og jeg var 110% sikker på at det kom til å bli slik denne gangen også. Men dum som jeg er lar jeg meg overtale av en tvers gjennom blond bestevenninne til å bli med på denne eksamensfesten. "Dette er siste gangen vi alle er samla + at vi kan dra på grillfester hele tiden ellers!" jaja, det kan da umulig bli SÅ ille... trodde jeg 

Oh goddaim, trust me, jeg var på randen til å begynne å gråte av sinne da jeg ikke så en levende sjel på stranda, det eneste jeg så var litt røyk fra en holme ute på sjøen og noen gutter i båt langt borte. Håpet vokste en ørliten bit da vi får tak i noen på holmen, men det varte ikke lengre enn noen hårfine 3 sekunder. Vi får nemlig vite at der ute er det sånn 6 stk, alle de andre har dratt hjem..

Og tro meg det har aldri føltes bedre å måtte si "TOLD YAH!" for fakta er at jeg viste dette kom til å skje. I all fortvilelse ringer jeg frem og tilbake mellom kompisen min som vi egentlig skulle vært hos og pappa for å prøve å ordne det slik at vi kom oss ut der i stede. Men har du en overbeskyttende far, har jeg funni ut at du bare kan spare deg bryet for det får deg ingen vei likevel. 

Så da var vi stuck på stranda i noen laaange timer før vi utrolig nok gikk fra å være sånn ca 6 stk til å bli godt over 20 mennesker, så jeg skal ærlig innrømme at det ble en koselig kveld after all. Men det er likevel bittert å tenke på at jeg ble sittende på en øde strand sulten, tørst, kald og ikke minst trøtt og dritt lei - med tanke på at jeg egentlig kunne vært hos en kompis fått god grillmat, drikke, kunne sitti inne i varmen, og ikke minst syngi og dansa masse. Men men, life goe's on! 

Fikk ikke tatt så mange bilder siden jeg var opptatt med å være sinna, så synd for dere. 

.. aldri sur

- Og forresten hvis dere lurer på hvorfor det nesten bare er bilder av meg her er det fordi Maiken slettet omtrent alle bildene av seg selv ..



> Hva synes dere om bildene? 

Her om dagen var meg (Rebekah), Torry, Maiken og Moibe i kr. sand. Her bare tuslet vi rundt, gikk på Mc. Donnals, møtte på diverse folk og shoppa litt. Da vi var på vei til å møte noen venner av Moibe gikk vi forbi dyrebutikken da Maiken bønnfalt oss om å få lov å ta en titt på dyra der inne. Jeg joina henne og vi begge smeltet helt en liten hårete klomp kalt: et dverghamster. På sparket bestemte vi oss for å kjøpe det, vi hiver med oss noe mat og litt spon, og håper for harde livet at jeg enda hadde burdet til mitt gamle hamster. 

Så her tusler vi da ett par stolte nybakte foreldre til et hamster som vi bar i en pappekske. Og jeg som var så heldig å få bære det gikk så klart veldig varsomt og passet godt på å ikke riste på esken, helt til jeg så bussen våres klar til avgang uten oss ombord så klart. Da tror jeg at jeg glemte hamsteret for ett øyeblikk. Jeg tok bena fatt og løp så fort jeg bare kunne helt til jeg nådde bussen og husket at jeg hadde en hamsterbaby i den esken jeg hadde ristet så fælt på. Jeg sverger på livet at jeg var sikker på den var død eller hvertfall blitt tilbakestående. Men foreløbig fungerer den helt greit, så dette er litt av en tøffing dere! 

For øyeblikket bor hamsteret hos Torry, noe som er ett problem siden lillesøstra er allergisk. Dette viste ikke Torry, så han sa at det var helt greit at det bodde hos han. Meg og Maiken fikk nemlig ikke lov å ha det. Så ja dere kan vel tenke dere at vi har ett lite problem nå ..

Navnet falt på Marley som så klart kommer fra Bob Marley. 
  .. Også kan jeg ikke la være å dele dette med dere;

Maiken: ååh, når Bob Marley dør da dreper vi hamsteren! 
Rebekah: Du vet at Bob Marley er død sant? 
Maiken: Er han?
Rebekah: ....... 

Sorry for dårlig blogging i det siste, men jeg har hatt gnagsår.

Fargen fikk litt rød/oransje skjær i seg her på bildet, men det er ikke slik i virkeligheten

Jeg (Rebekah) farget håret til Maiken brunt her om dagen. Jeg brukte 3 pakker med farge og det tok meg ikke mindre enn 3 1/2 time bare fargingen, for så å vaske det ut, føne det og rette det.. Laaang dag. 

Hva synes dere?